Ny start på livet syntes jeg fortjente en ny blogg.
http://www.worldoftina.blog.com
ja jeg veit jeg bare kommer med tacky blognavn, sorry
lørdag 15. november 2008
lørdag 12. april 2008
Jeg beklager
Til en venn.
Jeg beklager på det sterkeste at jeg har blokkert deg nå, og at jeg ikke kan snakke med deg på en stund. Jeg er lei for det vennen.
Jeg føler hun har tatt deg fra meg, akkurat slik hun tok han fra meg. Jeg føler meg forlatt, tilsidesatt og alt slik. Jeg griner på grunn av det.
Grunnet at du ikke likte henne hjalp meg mye gjennom en tung og vanskelig periode. En periode som fortsatt holder på. Jeg vet dette høres egoistisk og stygt ut, og jeg beklager også det, men se det fra mitt synspunkt, jeg klarer bare ikke å forholde meg til deg nå, det går bare ikke.
Ja jeg har fått et nytt liv, men kanskje det beste er at jeg kutter ut alle linker til det gamle. Jeg vil ikke kutte ut deg, men nå føler jeg at det er muligens det jeg må. For hvis jeg ikke kommer vekk fra det gamle så vil jeg aldri kunne leve helt. Aldri.
Det sårer meg, det sårer sikkert deg den dagen jeg har tatt et valg og du får vite om det. Jeg håper bare du forstår hvor vondt det gjør, og det at du sa: "Ja, du må bare komme over det Tina", det gjorde vondt det. Jeg følte at det ble bagatellisert, at du nå var på hennes side, eller at du er det.
Gjør som dem andre, hat meg, baksnakk meg, mislik meg, se nedlatende på meg, jeg er vandt til det nå. Jeg er lei for det, men jeg må la meg selv og mine følelser komme før andre nå, spesielt i denne situasjonen.
Jeg beklager på det sterkeste at jeg har blokkert deg nå, og at jeg ikke kan snakke med deg på en stund. Jeg er lei for det vennen.
Jeg føler hun har tatt deg fra meg, akkurat slik hun tok han fra meg. Jeg føler meg forlatt, tilsidesatt og alt slik. Jeg griner på grunn av det.
Grunnet at du ikke likte henne hjalp meg mye gjennom en tung og vanskelig periode. En periode som fortsatt holder på. Jeg vet dette høres egoistisk og stygt ut, og jeg beklager også det, men se det fra mitt synspunkt, jeg klarer bare ikke å forholde meg til deg nå, det går bare ikke.
Ja jeg har fått et nytt liv, men kanskje det beste er at jeg kutter ut alle linker til det gamle. Jeg vil ikke kutte ut deg, men nå føler jeg at det er muligens det jeg må. For hvis jeg ikke kommer vekk fra det gamle så vil jeg aldri kunne leve helt. Aldri.
Det sårer meg, det sårer sikkert deg den dagen jeg har tatt et valg og du får vite om det. Jeg håper bare du forstår hvor vondt det gjør, og det at du sa: "Ja, du må bare komme over det Tina", det gjorde vondt det. Jeg følte at det ble bagatellisert, at du nå var på hennes side, eller at du er det.
Gjør som dem andre, hat meg, baksnakk meg, mislik meg, se nedlatende på meg, jeg er vandt til det nå. Jeg er lei for det, men jeg må la meg selv og mine følelser komme før andre nå, spesielt i denne situasjonen.
fredag 7. mars 2008
Storrengjøring
Utrolig, men sant!
Har en liten pause nå, men jeg rydder faktisk nede hele rommet mitt på Danvik!
Spesielt klesspaket var et eneste stort mess. Men nå er jeg så flink så, alt er kastet, til og med enkelte klær er i søpla, gidder ikke ha noe der som er ødelagt/jeg ikke bruker.
Men det å rydde er faktisk utrolig befriende, spesielt på steder som man ikke ser (som klesskapet), det er så deilig å sette seg ned etterpå å vite at alt er faktisk rolig.
Fantastisk.
Har bare en ting å si.
DET ER VÅR! :D
Har en liten pause nå, men jeg rydder faktisk nede hele rommet mitt på Danvik!
Spesielt klesspaket var et eneste stort mess. Men nå er jeg så flink så, alt er kastet, til og med enkelte klær er i søpla, gidder ikke ha noe der som er ødelagt/jeg ikke bruker.
Men det å rydde er faktisk utrolig befriende, spesielt på steder som man ikke ser (som klesskapet), det er så deilig å sette seg ned etterpå å vite at alt er faktisk rolig.
Fantastisk.
Har bare en ting å si.
DET ER VÅR! :D
torsdag 6. mars 2008
Det gamle forsvinner, det nye prøver å ta dens plass
Det er lenge siden jeg har skrevet nå.
Kanskje like greit tenker jeg til stadighet.
Men nei, jeg må vel skrive her å, noen få ord kan man avse. Men jeg vet godt at få ord blir fort mange ord.
Jeg er i nytt forhold, kanskje det gikk for fort, jeg vet ikke, jeg vet ikke stort lenger.
Men det har ingenting å si lenger, ingenting, verden fikk det som den ville, jeg kommer aldri til å se han igjen, aldri. Jeg har gitt opp. Jeg gråter mye over dette, tenker på det hver eneste dag, hele tiden, ser han i alt, føler han. Men slik er det.
Mine tanker skal gå fullt og helt på deg GH, jeg gjør mitt ytterste, mitt beste alt for deg, jeg prøver hardt, vær så snill å se dette.
Også prøver jeg å skrive, men nei jeg vet ikke hva jeg skal skrive her allikevel.
Alt er så forvirrende.
Kanksje jeg heller skal skrive om noe annet enn følelser, noe mer håndfast.
Jeg er syk, veldig syk.
Verre har jeg blitt etter Lier, det har virkelig gjort noe med meg.
Aldri har jeg sett ting før, hørt stemmer, slik jeg gjør nå, det er ille, jeg hater det, jeg vil ikke ha det sånn! Men verre blr jeg bare.
Behandling foregår, heldigvis, men det tar sånn tid, så jeg vet ikke. Hun sier at jeg har tegn på så mye forskjellig, jeg trodde bare jeg var generelt deprimert. Neida, det stikker visst dypere.
Så jeg prøver å holde meg i live i Drammen.
Klarer jeg det ikke så har jeg sobril her som jeg kan knaske.
Æsj, liker dem ikke, føler jeg ser mer skrudde ting av dem.
Mareritt, jeg har det hver eneste natt, eller dag, hvis jeg sover på dagen.
Ekle mareritt, mennesker som snakker i hodet mitt, mennesker som holder meg nede, slår meg, edderkopper som klatrer oppover beina mine.
Jeg skal starte med noe nytt no.
Hver dag skal jeg starte dagen med å si inn tankene mine på min digital voice recorder, eller diktafon som det bedre heter.
Kanskje med den hjelpen vil jeg få litt mer orden på tankene. Jeg vil i alle fall få bra utsagn til en bok senere hvis jeg finner ut å skrive om dette.
Men jeg vet ikke, det er for mye.
Kjærlighet, psykiske problemer, utroskap, tanker, mareritt, leve, to verdener, sjalusi, begjær, smerte, hat, anger, sårhet.
Hvordan går det an å leve i et liv som dette?
Utrolig.
Men jeg skal.
Jeg har byttet profil på nettet, jeg har laget en ny mail som jeg skal ta i bruk.
Og jeg skal bytte nummer.
Aldri skal vi se hverandre igjen.
Aldri skal hun finne meg.
Aldri skal du finne meg.
Verden ville ikke ha oss sammen.
Kanskje like greit tenker jeg til stadighet.
Men nei, jeg må vel skrive her å, noen få ord kan man avse. Men jeg vet godt at få ord blir fort mange ord.
Jeg er i nytt forhold, kanskje det gikk for fort, jeg vet ikke, jeg vet ikke stort lenger.
Men det har ingenting å si lenger, ingenting, verden fikk det som den ville, jeg kommer aldri til å se han igjen, aldri. Jeg har gitt opp. Jeg gråter mye over dette, tenker på det hver eneste dag, hele tiden, ser han i alt, føler han. Men slik er det.
Mine tanker skal gå fullt og helt på deg GH, jeg gjør mitt ytterste, mitt beste alt for deg, jeg prøver hardt, vær så snill å se dette.
Også prøver jeg å skrive, men nei jeg vet ikke hva jeg skal skrive her allikevel.
Alt er så forvirrende.
Kanksje jeg heller skal skrive om noe annet enn følelser, noe mer håndfast.
Jeg er syk, veldig syk.
Verre har jeg blitt etter Lier, det har virkelig gjort noe med meg.
Aldri har jeg sett ting før, hørt stemmer, slik jeg gjør nå, det er ille, jeg hater det, jeg vil ikke ha det sånn! Men verre blr jeg bare.
Behandling foregår, heldigvis, men det tar sånn tid, så jeg vet ikke. Hun sier at jeg har tegn på så mye forskjellig, jeg trodde bare jeg var generelt deprimert. Neida, det stikker visst dypere.
Så jeg prøver å holde meg i live i Drammen.
Klarer jeg det ikke så har jeg sobril her som jeg kan knaske.
Æsj, liker dem ikke, føler jeg ser mer skrudde ting av dem.
Mareritt, jeg har det hver eneste natt, eller dag, hvis jeg sover på dagen.
Ekle mareritt, mennesker som snakker i hodet mitt, mennesker som holder meg nede, slår meg, edderkopper som klatrer oppover beina mine.
Jeg skal starte med noe nytt no.
Hver dag skal jeg starte dagen med å si inn tankene mine på min digital voice recorder, eller diktafon som det bedre heter.
Kanskje med den hjelpen vil jeg få litt mer orden på tankene. Jeg vil i alle fall få bra utsagn til en bok senere hvis jeg finner ut å skrive om dette.
Men jeg vet ikke, det er for mye.
Kjærlighet, psykiske problemer, utroskap, tanker, mareritt, leve, to verdener, sjalusi, begjær, smerte, hat, anger, sårhet.
Hvordan går det an å leve i et liv som dette?
Utrolig.
Men jeg skal.
Jeg har byttet profil på nettet, jeg har laget en ny mail som jeg skal ta i bruk.
Og jeg skal bytte nummer.
Aldri skal vi se hverandre igjen.
Aldri skal hun finne meg.
Aldri skal du finne meg.
Verden ville ikke ha oss sammen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
