Ja da har jeg endelig kommet inn i systemet til psykiatrien, og det var vel kanskje på tide. Etter en fortid med gal psykolog som gav feilbahandling, og en psykiater som nektet meg psykisk utredelse og feilmedisinerte meg så er jeg nå pr dags dato meget skeptisk. Men jeg vet også så sårt at jeg trenger hjelp. Når jeg snakket med legen på legevakta mente han at jeg kanskje led av noe som kalles for bipolar2 ( kan leses mer om her: http://www.helsenytt.no/artikler/bipolar_2.html ), og en liten midlertidig diagnose er bedre enn ingenting.
Jeg er så sliten, og jeg er så ufattelig redd for at ting skal gå galt igjen og at de kanskje ikke vil gi meg noen utredelse, kanskje de ikke finner noen diagnose, at jeg rett og slett bare er litt gal (det ville forklart en hel del) men nei spøk til side her, jeg er litt nervøs, men det går seg vel til etterhvert dette.
Jeg har ikke tenkt til å lage noen videre lang historie ut av dette, jeg vil egentlig bare avslutte med å fortelle folk der ute som sliter litt, det er aldri for seint, og selvom dere har brent dere på psykiatrien før, så bare vær så snill og prøv igjen, for til slutt så kommer det noen og hører deres sak, kampen er lang og hard men dere må kjempe, for jeg vet at vi alle har livets rett (å herregud for en klisje, på tide å legge seg kanskje!) men den kommer ikke til oss bare sånn uten videre, det skjer bare med mennesker med bleking av tenner, hår og plastikkpupper (men for dem ordner jo alt seg uansett)
Jeg har i alle fall ikke tenkt til å tape, jeg hater å tape, spesielt ovenfor meg selv. Peace out \m/
torsdag 15. november 2007
fredag 2. november 2007
Stolen er tom
Stolen er tom.
Men det er bare ved første øyekast.
Den er egentlig helt stappfull -
full av skam, hat og fornedrelse som fengsler meg og lenker meg fast til gulvet.
Lenkene er så strammme.
Jeg blir tvunget til å se på stolen.
Knærne mine skjelver,
de gir etter.
Stolen ruver over meg, truer med å drukne meg i skammen, i hatet, i fornedrelsen.
Jeg skriker, åpner munnen og truer stolen tilbake, men den bare ler mot meg.
Hendene mine blir tvunget bak på ryggen.
Fanget, bundet, og holdt nede.
Jeg ser stolen riste fra dypet.
Jeg gir opp, orker ikke mer.
Lar tårene renne og murene falle.
Hendene henger slapt på ryggen, ligger framover, knelende og bedende sårbar og klar til hugg fra store, blanke økser.
Så blir det stille, verden har forlatt meg alene igjen, evig den samme.
Men jeg holdt ut.
Men det er bare ved første øyekast.
Den er egentlig helt stappfull -
full av skam, hat og fornedrelse som fengsler meg og lenker meg fast til gulvet.
Lenkene er så strammme.
Jeg blir tvunget til å se på stolen.
Knærne mine skjelver,
de gir etter.
Stolen ruver over meg, truer med å drukne meg i skammen, i hatet, i fornedrelsen.
Jeg skriker, åpner munnen og truer stolen tilbake, men den bare ler mot meg.
Hendene mine blir tvunget bak på ryggen.
Fanget, bundet, og holdt nede.
Jeg ser stolen riste fra dypet.
Jeg gir opp, orker ikke mer.
Lar tårene renne og murene falle.
Hendene henger slapt på ryggen, ligger framover, knelende og bedende sårbar og klar til hugg fra store, blanke økser.
Så blir det stille, verden har forlatt meg alene igjen, evig den samme.
Men jeg holdt ut.
torsdag 1. november 2007
Vektøkning = SLUTT
Jeg er en ivrig fan av nettby.no der jeg er med i diverse grupper. I dag kom jeg over en debatt som skremte meg veldig mye, den gikk ut på at hvis kjæresten din hadde gått opp 25 kg, hva hadde du da gjort? (Ikke tenk på sykdommer, latskap eller whatever)
Og jeg tenker da med meg selv, hvis typen min går opp 25 kg rent fett, vel so what? Det stopper da ikke meg i å være like glad i han som det jeg var når han veide mindre. Altså så lenge det ikke er helsemessig farlig så er det jo greit, men hvis det begynner å gå utover helsa eller han ikke trives, nei vel da tar vi en slankekur og noen treningsøkter sammen, for jeg hadde vel heller ikke hatt vondt av å gå ned i vekt og spise sunnere, det har ingen!
Men da, tilbake til det som skremte meg, for det var veldig mange svar som kom inn der folk sa at hadde det vært tilfelle hadde de blitt veldig skeptiske og mange hadde faktisk gjort det slutt med kjærestene sine.
Er verden virkelig blitt så overflatisk?
Er det ingen lenger som vil jobbe for forholdene sine?
Hvis det er tilfelle, og kjæresten da må pakke koffertene og bare stikke, var det da ekte kjærlighet, eller bare midlertidig moro?
Jeg tenkte jo på meg selv, jeg er da ikke en sylfide og jeg har da kjærester, da kom det en kommentar som dette at stygge mennesker finner sammen akkurat som pene mennesker finner sammen, litt sånn naturlov. Og da begynner jeg å tenke igjen, jamen mine tidligere ekser og min nåværende kjæreste er da helt utrolig tiltrekkende. Min ene eks var fotballspiller, meget kroppsfiksert på seg selv, den sixpacken og bare en drømmekropp, allikevel var han sammen med meg, god og rund, ghetto ass så det holder etc etc. Det kan da umulig være en slik naturlov (takk gud for det).
Jeg kjenner at mye av dette provoserer meg, spesielt fordi at jeg lurer på hva som skjer med menneskers holdninger, og hvor er det dette vil ende hen? For det er da overraskende mange mennesker som faktisk mener dette, blir du for feit er det på huet og rævva rett ut!
Hvor er den gode trygge kjærligheten? Gamle mennesker da, som har vært gift i 30-40 år, blitt rynkete i ansiktet, litt kvapsete her og der, skal de skille seg da? Er de ikke tiltrukket av hverandre mer fordi at utseende er "borte"?
Er verden virkelig blitt så overflatisk?
Og jeg tenker da med meg selv, hvis typen min går opp 25 kg rent fett, vel so what? Det stopper da ikke meg i å være like glad i han som det jeg var når han veide mindre. Altså så lenge det ikke er helsemessig farlig så er det jo greit, men hvis det begynner å gå utover helsa eller han ikke trives, nei vel da tar vi en slankekur og noen treningsøkter sammen, for jeg hadde vel heller ikke hatt vondt av å gå ned i vekt og spise sunnere, det har ingen!
Men da, tilbake til det som skremte meg, for det var veldig mange svar som kom inn der folk sa at hadde det vært tilfelle hadde de blitt veldig skeptiske og mange hadde faktisk gjort det slutt med kjærestene sine.
Er verden virkelig blitt så overflatisk?
Er det ingen lenger som vil jobbe for forholdene sine?
Hvis det er tilfelle, og kjæresten da må pakke koffertene og bare stikke, var det da ekte kjærlighet, eller bare midlertidig moro?
Jeg tenkte jo på meg selv, jeg er da ikke en sylfide og jeg har da kjærester, da kom det en kommentar som dette at stygge mennesker finner sammen akkurat som pene mennesker finner sammen, litt sånn naturlov. Og da begynner jeg å tenke igjen, jamen mine tidligere ekser og min nåværende kjæreste er da helt utrolig tiltrekkende. Min ene eks var fotballspiller, meget kroppsfiksert på seg selv, den sixpacken og bare en drømmekropp, allikevel var han sammen med meg, god og rund, ghetto ass så det holder etc etc. Det kan da umulig være en slik naturlov (takk gud for det).
Jeg kjenner at mye av dette provoserer meg, spesielt fordi at jeg lurer på hva som skjer med menneskers holdninger, og hvor er det dette vil ende hen? For det er da overraskende mange mennesker som faktisk mener dette, blir du for feit er det på huet og rævva rett ut!
Hvor er den gode trygge kjærligheten? Gamle mennesker da, som har vært gift i 30-40 år, blitt rynkete i ansiktet, litt kvapsete her og der, skal de skille seg da? Er de ikke tiltrukket av hverandre mer fordi at utseende er "borte"?
Er verden virkelig blitt så overflatisk?
Veien til en venn (tribute til Rockestjerna)
Da jeg flyttet inn til Danvik folkehøgskole i Drammen var det en ting jeg la meg stort til merke. Rommet var så jævla grått og trist at jeg visste ikke hvordan jeg noen gang kunne trives her!
Ja, jeg fikk på plass noen personlige ting, men igjen det manglet noe (og det mangler ting fortsatt), og siden jeg har enkeltrom tenkte jeg: "damn, jeg burde ha selskap."
Med iver og mot nærmest løp jeg til Liv, var strenge men akk så rettferdige internatleder, men hun kunne ikke hjelpe meg stort og sprakk den lyserosa boblen jeg bar om brystet med at fisk gikk under husdyr, og husdyr var ikke lov. Men jeg ga meg ikke og kom med et par velvalgte kommentarer. Da fikk jeg beskjed om å skrive en søknad, så skulle de vurdere dette i styret senere. Engstlig gikk jeg tilbake på rommet og lot dette ligge noen dager, men trangen etter å få en fisk var for stor, så jeg spurte folka på usensurert (en gruppe på nettby.no jeg kan anbefale på det varmeste) om de kunne hjelpe meg med å skrive en velveid søknad, og dette blei resultatet:
Tina ".........."
Fagerlibakken 1
3046 Drammen
Danvik fhs
Fagerlibakken 1
3046 Drammen
SØKNAD OM DISPENSASJON TIL DYREHOLD
Viser til samtale med internatleder, hvor jeg ble bedt om å sende inn en søknad om dispensasjon ang. dyrehold.
Jeg ønsker og holde husdyr, nærmere sagt en fisk. Fisk som husdyr har ingen kjente bivirkninger på mennesker. De er kjent for å være stille av seg, og meget beroligende å se på. Jeg vil presisere at det er snakk om en liten gullfiskbolle, og ikke et basseng på 1000m3.
Mvh Tina "........."
Vel, det tok en liten stund, nesten to uker om jeg ikke husker feil, så spurte jeg vår godeste økonomisjef Thorstein om hvordan det sto til med søknaden min, og joda den var blitt godtatt så nå var det bare å skaffe seg fisk!
Å fryd og glede, jeg og Martine fra klassen kjørte ned en av de nærmeste dagene til CC senteret på Brakerøya i Drammen og spratt inn i dyrebutikken. Jeg visste nøyaktig hvordan fisk jeg ville ha, en nydelig kampfisk<3 Vi lette litt rundt, og plutselig roper Martine mens hun ligger nede på gulvet å ser i en av de nederste tankene: "Å se! En rockestjerne!"
Og der var han, Rockestjerna.
Siden den dagen har Rockestjerna blitt en god del større, tøffere i trynet, og en god del BORTSKJEMT. Han har to akvarier, en bolle og en sånn fancy tank med blå sand og rosa plante, han har fått nydelige farger i rødt, lilla og blått og koser seg skikkelig. Må si han ga meg et støkk den dagen han hoppet ut av koppen når jeg skiftet vann hos han. Selvmordskandidater liker vi ikke, så han fikk akvariearrest en stund da ja! Det har hjulpet, for han har aldri hoppet ut av en kopp igjen :)
Jeg er veldig glad i Rockestjerna, og han har vært en liten kjendis her på Danvik, alle syntes det var veldig søtt når han var med meg og ble intervjuet i TV studioet, jeg kan ikke si annet enn at han er en veldig søt og oppmerksomhetssjuk fisk.
Ja, jeg fikk på plass noen personlige ting, men igjen det manglet noe (og det mangler ting fortsatt), og siden jeg har enkeltrom tenkte jeg: "damn, jeg burde ha selskap."
Med iver og mot nærmest løp jeg til Liv, var strenge men akk så rettferdige internatleder, men hun kunne ikke hjelpe meg stort og sprakk den lyserosa boblen jeg bar om brystet med at fisk gikk under husdyr, og husdyr var ikke lov. Men jeg ga meg ikke og kom med et par velvalgte kommentarer. Da fikk jeg beskjed om å skrive en søknad, så skulle de vurdere dette i styret senere. Engstlig gikk jeg tilbake på rommet og lot dette ligge noen dager, men trangen etter å få en fisk var for stor, så jeg spurte folka på usensurert (en gruppe på nettby.no jeg kan anbefale på det varmeste) om de kunne hjelpe meg med å skrive en velveid søknad, og dette blei resultatet:
Tina ".........."
Fagerlibakken 1
3046 Drammen
Danvik fhs
Fagerlibakken 1
3046 Drammen
SØKNAD OM DISPENSASJON TIL DYREHOLD
Viser til samtale med internatleder, hvor jeg ble bedt om å sende inn en søknad om dispensasjon ang. dyrehold.
Jeg ønsker og holde husdyr, nærmere sagt en fisk. Fisk som husdyr har ingen kjente bivirkninger på mennesker. De er kjent for å være stille av seg, og meget beroligende å se på. Jeg vil presisere at det er snakk om en liten gullfiskbolle, og ikke et basseng på 1000m3.
Mvh Tina "........."
Vel, det tok en liten stund, nesten to uker om jeg ikke husker feil, så spurte jeg vår godeste økonomisjef Thorstein om hvordan det sto til med søknaden min, og joda den var blitt godtatt så nå var det bare å skaffe seg fisk!
Å fryd og glede, jeg og Martine fra klassen kjørte ned en av de nærmeste dagene til CC senteret på Brakerøya i Drammen og spratt inn i dyrebutikken. Jeg visste nøyaktig hvordan fisk jeg ville ha, en nydelig kampfisk<3 Vi lette litt rundt, og plutselig roper Martine mens hun ligger nede på gulvet å ser i en av de nederste tankene: "Å se! En rockestjerne!"
Og der var han, Rockestjerna.
Siden den dagen har Rockestjerna blitt en god del større, tøffere i trynet, og en god del BORTSKJEMT. Han har to akvarier, en bolle og en sånn fancy tank med blå sand og rosa plante, han har fått nydelige farger i rødt, lilla og blått og koser seg skikkelig. Må si han ga meg et støkk den dagen han hoppet ut av koppen når jeg skiftet vann hos han. Selvmordskandidater liker vi ikke, så han fikk akvariearrest en stund da ja! Det har hjulpet, for han har aldri hoppet ut av en kopp igjen :)
Jeg er veldig glad i Rockestjerna, og han har vært en liten kjendis her på Danvik, alle syntes det var veldig søtt når han var med meg og ble intervjuet i TV studioet, jeg kan ikke si annet enn at han er en veldig søt og oppmerksomhetssjuk fisk.
Tori Amos
Jeg elsker måten hun synger på, musikken, teksten på sangene hennes, alt! Her er en av mine yndlingstekster, en sterk historie.
"Me And A Gun"
5am
Friday morning
Thursday night
Far from sleep
I'm still up and driving
Can't go home
obviously
So I'll just change direction
Cause they'll soon konw where I live
And I wanna live
Got a full tank and some chips
It was me and a gun
And a man on my back
And I sang "holy holy" as he buttoned down his pants
You can laugh
It's kind of funny things you think
at times like these
Like I haven't seen Barbados
So I must get out of this
Yes I wore a slinky red thing
Does that mean I should spread
For you, your friends your father, Mr. Ed
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
Yes I wore a slinky red thing
Does that mean I should spread
For you, your friends your father, Mr. Ed
And I know what this means
Me and Jesus a few years back
Used to hang and he said
"It's your choice babe just remember
I don't think you'll be back in 3 days time
So you choose well"
Tell me what's right
Is it my right to be on my stomach
of Fred's Seville
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
And do you know Carolina
Where the biscuits are soft and sweet
These things go through you head
When there's a man on your back
And you're pushed flat on your stomach
It's not a classic cadillac
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
"Me And A Gun"
5am
Friday morning
Thursday night
Far from sleep
I'm still up and driving
Can't go home
obviously
So I'll just change direction
Cause they'll soon konw where I live
And I wanna live
Got a full tank and some chips
It was me and a gun
And a man on my back
And I sang "holy holy" as he buttoned down his pants
You can laugh
It's kind of funny things you think
at times like these
Like I haven't seen Barbados
So I must get out of this
Yes I wore a slinky red thing
Does that mean I should spread
For you, your friends your father, Mr. Ed
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
Yes I wore a slinky red thing
Does that mean I should spread
For you, your friends your father, Mr. Ed
And I know what this means
Me and Jesus a few years back
Used to hang and he said
"It's your choice babe just remember
I don't think you'll be back in 3 days time
So you choose well"
Tell me what's right
Is it my right to be on my stomach
of Fred's Seville
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
And do you know Carolina
Where the biscuits are soft and sweet
These things go through you head
When there's a man on your back
And you're pushed flat on your stomach
It's not a classic cadillac
Me and a gun
and a man
On my back
But I haven't seen Barbados
So I must get out of this
Ny blogg
Ja jeg hadde da tenkte å prøve dette selv da, hvor bra det blir er en annen sak, men kan bli interessant.
Denne bloggen kommer til å inneholde litt av hvert, sikkert veldig mye dikt og småtekster som jeg skriver når jeg har noe på hjertet, eller brev (vil jeg ha noe sagt er jeg ganske ram på brev, gudene vet hvorfor)
Den heter Wrapped Chaos siden det beskriver meg og mitt sinn (i alle fall for øyeblikket) meget godt, og jeg tror at det kommer til å bli godt innpakka kaos her, så det er vel egentlig greit.
Vel, nyt lesinga dere som føler for det :)
- Tina
Denne bloggen kommer til å inneholde litt av hvert, sikkert veldig mye dikt og småtekster som jeg skriver når jeg har noe på hjertet, eller brev (vil jeg ha noe sagt er jeg ganske ram på brev, gudene vet hvorfor)
Den heter Wrapped Chaos siden det beskriver meg og mitt sinn (i alle fall for øyeblikket) meget godt, og jeg tror at det kommer til å bli godt innpakka kaos her, så det er vel egentlig greit.
Vel, nyt lesinga dere som føler for det :)
- Tina
Abonner på:
Innlegg (Atom)
